En jobbannonse snudde alt: – Hva har jeg å tape?
Hun solgte leiligheten for å flytte nordover. Så dukket det opp en ny mulighet.
Tekst: Dette portrettintervjuet ble først publisert i Åndalsnes Avis 17. februar 2026, skrevet av journalist Cathrine Montero Moen. Teksten gjengis her i sin helhet, mens enkelte bilder er kuttet for for å tilpasse formatet.
Etter en sommer i Lofoten hadde Ingrid Fuglår (34) lagt planene klare. Leiligheten på Kampen skulle selges. Hun hadde meldt seg på «Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet». Lofoten var neste stopp. Natur, hav og frihet – farvel hamsterhjul.
– Først skulle jeg kjøpe en større leilighet i Oslo. Men da jeg satt i Lofoten og så utover havet, tenkte jeg: Hvorfor skal jeg ta opp enda høyere lån bare for å bli værende i det samme livet? Det er jo ikke det jeg egentlig vil.
Ingrid og en venninne hadde snakket om å flytte nordover – få mer natur og mindre stress. Alt var klart. Men midt mellom havgap og sommerferie dukket det opp en jobbannonse i Rauma.
Foto: Cathrine Montero Moen
– Det var litt random at jeg søkte. Jeg syntes det hørtes spennende ut, uten at jeg helt skjønte hva jobben gikk ut på. Og så tenkte jeg: Hva har jeg å tape?
Mens hun fortsatt var i linsa til TV-teamet for «Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet», begynte noe annet å ta form.
– Det gikk egentlig veldig fort. Plutselig var jeg i intervjuprosess her. Og så, to–tre uker senere, skulle jeg flytte hit, ler hun.
Lofoten ble lagt på is i denne omgang. Neste stopp: Åndalsnes.
– Det som slo meg, var at jeg kunne få den helt insane naturen, men fortsatt være bare fem og en halv time fra Oslo. Det føltes tryggere og litt mer tilgjengelig.
Foto: Cathrine Montero Moen
En eventyrlysten gründer
34-åringen er oppvokst på Rykkinn i Bærum. Hun har studert økonomi og markedsføring i Kristiansand, vært på utveksling i Shanghai og reist verden rundt.
– Før covid var hobbyen min å reise utenfor Europa. Det var liksom det jeg brukte penger på. Jobbe, spare, reise. Jobbe, spare, reise, smiler hun.
Hun har fylt passet og livet med nye steder som Tanzania, Myanmar og Sri Lanka. Det er menneskene hun husker best.
– Det er alltid folka som fester seg. De stedene hvor jeg faktisk har blitt kjent med lokalbefolkningen, er de som betyr mest.
Foto: Privat
Men hun har ikke bare vært på reisefot. I Oslo var hun med på å starte festivalen «Ett glass», som i dag er blitt en av Norges største festivaler for øl, vin og brennevin. Hun har også jobbet med store publikumsarrangementer, blant annet Jentemila i regi av Aller, i tillegg til flere mat- og drikkefestivaler i hovedstaden.
– Det var dritgøy. Høyt tempo, mye ansvar og masse folk.
Så kom pandemien.
– Jeg startet et selskap sammen med en venninne 9. mars 2020. Tre dager før landet stengte ned. Det var interessant timing, ler hun.
Etter noen intense år sa kroppen ifra.
– Jeg gikk litt på veggen. Og da kjente jeg at jeg måtte gjøre noe annet.
Foto: Privat
Parallelt med eventkarrieren har hun også vært drevet av et sterkt engasjement for kvinners rettigheter og like muligheter. Gjennom flere år i bistandsorganisasjonen Care har hun jobbet tett på jenter og kvinner rammet av fattigdom og krig.
– Det er kanskje en av mine favorittorganisasjoner. Det føltes veldig meningsfullt å jobbe med noe som faktisk betyr noe for folk.
Naturen modnes
Som mange andre vokste hun opp med hytteturer og søndagsturer – mer som rutine enn lidenskap. Forholdet til fjord og fjell har modnet med årene. Som en vin som blir rikere for hvert år som går.
– Når du vokser opp i Norge, blir du jo dratt med på hytta og søndagsturer. Da skjønner du ikke hvor fantastisk det faktisk er. Det er først når du blir voksen at du tenker: Shit, dette er jo jævlig digg.
Foto: Privat
Og Rauma? Det er ikke helt ukjent terreng. På roadtrip gjennom Norge har hun flere ganger hatt Romsdalseggen som mål.
– Jeg har vært her flere ganger for å gå den, men det har vært meldt torden og lyn hver gang. Jeg går ikke opp hvis det er meldt uvær. Så den gleder jeg meg til å ta.
Nå som hun bor på Åndalsnes, er det ikke bare de lange turene som frister.
– Alle snakker om Litlefjellet. Jeg gleder meg til å finne sånne hverdagsturer. Gå opp etter jobb, ta meg et glass og ta gondolen ned igjen.
– Jeg gleder meg nesten like mye til det som til å nå alle toppene.
Foto: Privat
Trodde det skulle være stille
Etter noen uker i rollen som salgs- og bookingspesialist i Romsdalen AS begynner brikkene å falle på plass.
– Nå som jeg skjønner hva jobben faktisk går ut på, er det jo helt rått. Jeg får jobbe med arrangementer og mennesker, og samtidig være midt i den naturen jeg ville nærmere.
Hun har ett års vikariat og tar fremtiden litt som den kommer. Foreløpig har de første månedene overrasket henne.
Foto: Ingrid Fuglå er en allsidig dame. Under Valentine’s Day på Eggen stilte hun like gjerne opp som fotograf for gjestene
– Jeg trodde kanskje det kom til å være litt stille. Men det er jo helt motsatt. Det skjer ting hele tiden. Folk er med når det skjer noe, og jeg føler meg tatt inn i varmen, smiler hun.
Livet smiler i Rauma for tilflytteren. Samtidig har familien hjemme i øst merket endringen. Hun har nylig blitt tante og fadder, og avstanden er større enn før.
– De synes nok det er litt langt unna. Men de merker at jeg har det bra, og det unner de meg.
Hun tar en pause før hun forsøker å sette ord på det hele.
– Jeg tror jeg bare trengte å flytte nærmere det jeg egentlig vil bruke dagene mine på. Jeg ønsket ikke å bli fanget av hamsterhjulet igjen.
Vil du skape ditt drømmeliv i Rauma du også?
Lag den fritida du ønsker, så kan vi hjelpe deg i gang med jobb. Det er mange ledige stillinger ute nå. Kanskje finner du din nye drømmejobb?
