Kom tilbake med nytt blikk på heimplassen
Da Ingvild flytta fra Rauma, hadde hun ingen planer om å flytte tilbake. Men så endret både perspektivet og livet seg.
Tekst og foto: Anunatak
– Hei og velkommen! Ingvild Stenerud åpner døra på vidt gap og smiler med hele ansiktet. I huset i Innfjorden har hun og familien på fem premium utsikt over fjorden og fjella som rammer den inn.
– Innfjorden gir oss trygghet, nærhet til skole og barnehage, og mange muligheter både jobbmessig og på fritida, forteller Ingvild og ser utover bygda. Hun peker på ballbingen og de fredelige gatene barna sykler ubekymret på.
Og nettopp utetid er viktig for både barna Magnus (9), Ludvig (8) og Sonja (4) og foreldrene. Mannen Erlend stikker et smilende hode innom stua, før han hiver seg i bilen med skia på taket. Målet er Bøstølen og en skitur før neste møte på hjemmekontoret.
– Erlend er nok mer på toppene på vinteren enn meg, men vi er akkurat like glad i å være ute, hele året. Det kan like gjerne være grilling av pølser på bålpanna i gapahuken, som en topptur eller bading i et fjellvatn.
Kortreist kjærlighet
De to har vært et par siden russetida på Rauma videregående skole, og for to år siden giftet de seg på toppen av Nesaksla. Han er fra Innfjorden rett utenfor Åndalsnes, og hun er oppvokst i nabobygda Måndalen.
Etter et friår i hjemkommunen flyttet de ut i 2012. Fra det de da oppfattet som et litt kjedelig sted uten så mange muligheter.
– Da vi dro hadde vi ingen plan om å komme tilbake. Livet i Rauma fristet oss ikke på det tidspunktet.
De flyttet sammen til Trondheim hvor begge studerte økonomi og administrasjon ved BI. Det tok ikke lang tid før familiesituasjonen endret seg.
– Magnus kom i løpet av det første studieåret, og Ludvig på det siste. Så bacheloren tok fem år i stedet for tre. Førstefødte sov ikke, og var bare 8 måneder da jeg ble gravid med nummer to. Erlend tok også en master på denne tiden, så det var litt hektisk, sier Ingvild og ler.
Trangt på 60 kvadrat
Behovet for litt mer plass meldte seg raskt etter at de ble foreldre til to, og de begynte å se seg rundt etter muligheter.
– Vi tenkte først vi skulle finne oss et sted i Trondheim. Men boligprisene gjorde at vi kikket bredere. Underveis i studietida fulgte vi med på Rauma og livet her gjennom venner og familie. Ytterveggen-treffene som Nordveggen arrangerte hørte vi om, men vi fikk dem ikke med oss. Prisene, familiene og naturen ble etter hvert viktige faktorer i vurderingen vår. Livet og behovene endret seg når vi fikk barn. Og vi så Rauma med litt nye øyne.
Nærhet til både jobb, skole og barnehage ble avgjørende for å velge Innfjorden. Selvsagt også det at de kunne overta huset til Erlends foreldre.
– Det dukka etter hvert opp en spennende jobb i den felles jobbutlysninga til Nordveggen, og da jeg fikk den bestemte vi oss for å ta steget hjem.
Like etter kom korona og stengte ned det meste. Da var de ekstra glade for valget om å flytte hjem.
– Vi var så glade for å være her, med mindre restriksjoner, mer plass og ubegrensede utemuligheter.
Mange som tar ansvar for trivsel
– Men hvordan var det egentlig å komme tilbake?
– For oss hadde Rauma blitt ganske annerledes på få år. Det var mye mer aktivitet og mange flere muligheter både på fritiden og jobbmessig. Og denne utviklingen har bare akselerert i årene etterpå. Det skjer noe hele tiden. Det er så mange som tar ansvar for at det går an å trives her på ulike arenaer, og det er veldig bra. Og når noen får det til, smitter det over på andre.
– Jeg er blitt veldig glad i kulturlivet her. Jeg tror vi egentlig benytter oss av det som finnes! Vi er aktive hele familien, og det er mange aktiviteter som er kjekke uansett alder.
Åpent næringsliv
Det er ikke bare fritiden som byr på muligheter, Ingvild er imponert over næringslivet i Rauma og det gode samarbeidet bedriftene imellom.
– Min erfaring er at det er lett å bygge nettverk, komme i kontakt, dele erfaringer og lære av hverandre. Næringslivet i Rauma har mange arenaer å møtes på med næringspub, frokostsamlinger og webinarer med lav terskel og mye god input. Alle er delingsvillige, og det er utrolig bra.
Og akkurat dette engasjerer Ingvild veldig.
– Tror det å dele erfaringer og lære sammen bare blir viktigere og viktigere med tanke på alt nytt vi må gjennom fremover. Alle møter nye krav og det blir mange omstillingsprosesser. Det å være del av et slikt nettverk gir meg trua på at det vil være mye aktivitet i næringslivet her også fremover. Slike endringer kan være vanskelig alene, men med Nordveggen og det tette båndet mellom bedriftene tror jeg alle står sterkere.
– For meg er dette en viktig måte å bygge Raumasamfunnet på, å dele kunnskap og bevare arbeidsplasser.
Hun fremhever Studiesenteret Romsdal som et veldig positivt tilskudd til kommunen.
– Et utrolig kult prosjekt som vil være med å hjelpe bedrifter til å heve kompetansen. Så kult at noen bare gjør det og får det til, sier Ingvild.
Nysgjerrig på ny kunnskap
Det er nettopp omstillingsprosessene Ingvild interesserer seg spesielt for. Nå er hun godt i gang med en mastergrad i organisasjon og ledelse med fordypning i bærekraft, omstilling og inkludering. En erfaringsbasert master som krever to års jobberfaring. Graden tar hun på deltid, ved siden av jobben på Måndalen Trevare.
– Til høsten skal jeg skrive oppgave om bærekraftig omstilling. Dette kan være vonde prosesser for mange bedrifter. Jeg håper jeg får brukt kompetansen jeg opparbeider meg, og at jeg kan bidra til gode prosesser i næringslivet i Rauma.
– Jeg er veldig nysgjerrig av meg, og liker å forstå hvorfor. Og jeg liker å være student. Men det skal bli godt å lande og bli ferdig også.
Rauma for alltid
– Vi er her og vi er trygge. Vi trodde vi visste hva vi reiste fra, men det er godt å oppdage at vi tok feil. Rauma er et sted med både variasjon og muligheter, med næringsliv og nærturer som kan ta pusten fra deg. Her har vi funnet både utfordringer og trygghet.
– Jeg har inntrykk av at innflytterne også trives her. Oppfatninga om at en må være supersprek for å bo her, det er ikke sant. Jeg leste akkurat en studie som slo fast at folk som er ute er mye mindre ensomme enn andre. Bare i kraft av å bruke naturen og være ute, du trenger ikke å være på de høyeste toppene.
Troen på fremtiden her er sterk – ikke minst på vegne av barna. Magnus, Ludvig og Sonja vokser opp i en kommune der noe alltid er på gang, og der unge stemmer faktisk teller.
– Det Umulige Huset viser at ungdommen får være med på å forme stedet de bor.
Hun ser ut vinduet, mot fjorden og fjella.
– Rauma er trygt og kjent, men også et sted med puls og retning. Et sted der du kan være med å påvirke og bli inkludert. Det er akkurat et sånt sted jeg vil at barna mine skal vokse opp.
– Om jeg kan oppsummere Rauma med tre ord? Da velger jeg trygghet, muligheter og variasjon!
Vil du skape ditt drømmeliv i Rauma du også?
Det er mange ledige stillinger ute nå. Kanskje finner du din nye drømmejobb?
