Kom for fjella – ble for folka
Torje Stenkjær hadde hørt fra kjentfolk at det var tungt å være ny i Rauma. Men én uke etter egen flytting var han invitert på spillkveld med mange andre.
Tekst og foto: Ragnhild Bakke
Tre år har gått siden Torje Stenkjær (37) kom flyttende til Rauma. Klatresko, stegjern, metervis med klatretau, isøkser og diverse skiutstyr var med på lasset. Det samme var utstyr nok til å etablere et lite elektronikkverksted. Dermed kunne han ta med jobben fra firmaet CTM Lyng som blant annet holder til på hjemstedet Fosen, og som han har jobbet seg oppover i siden lærlingtiden. Nå er han utviklingsingeniør og jobber hovedsakelig med produkt som installeres i smarthus, helt fra idé til produktet er klart for produksjon.
Koronamånedene kom «beleilig» på, fordi de beviste at det var fullt mulig å jobbe «remote», altså utenfor bedriften.
– Jeg var den første, og er fortsatt den eneste som gjør det i firmaet, smiler han. Allerede få måneder etter flyttingen konstaterte han i et intervju med lokalavisen at han var i lykkerus over det nye livet sitt.
Fått en annen ro
Da vi er innom den første formiddagen i november, har han hatt en tidlig arbeidsøkt. Sola skinner lavt, men godt – og isklatring i Vengedalen sammen med nabo og kamerat står på agendaen før resten av arbeidstimene skal klokkes inn i kveldingen.
– Det er stort sett ikke et problem å finne noen som vil være med på tur. Mange jobber som guider, offshore eller i turnus, og mange avspaserer og tilpasser.
Torje forteller at han har fått en helt annen ro når det gjelder turlivet etter at han flyttet til Romsdalen. – Det fine med å bo her er at fjellene er så tilgjengelige. Jeg vet jeg uansett vil få dratt nok på tur, og kan derfor velge å dra når det passer. Før måtte jeg gripe muligheten når jeg hadde den. Nå er ikke trangen så stor, og jeg kan også slappe av eller gå i en bursdag på en finværsdag.
De siste fem–seks årene før flyttingen bodde han ofte i en ombygd varebil i helgene. – Hverdagsturene ble det lite av i Trøndelag, så da gjorde jeg det sånn for å komme på fjellet i helgene, forteller han.
Fra kjentfolk som hadde prøvd å flytte til Rauma tidligere, hadde han hørt at det var litt tungt sosialt. Så da han kom, var det for fjellene og naturen som han omtaler som fantastisk. Men her har det skjedd mye på noen år, for jeg hadde ikke vært her en uke før jeg var invitert på spillkveld med fullt hus, sier han.
– Tror du det er mer sosialt her enn andre steder?
– Det er ikke unikt, men det er få plasser som har den tilflyttingen som Rauma har. Det kommer hele tiden nye folk, både single og par, som er interessert i nye nettverk. Det er mange uten barn som utgjør et aktivt miljø, men det skal sies at barnefamilier her også er flinke til å være aktive.
Torje reflekterer videre over hva som gjør det sosiale så bra:
– Her bor du på bygda, samtidig som du har et såpass bredt spekter av folk du ofte må til en større plass for å finne. Noen tilflyttere er i verdenstoppen i aktiviteten sin, mens andre aldri har vært på ski, men flytter hit fordi de har lyst til å begynne å gå toppturer. Andre igjen går fotturer om sommeren og synes ellers det er fantastisk å bare se på fjellene. Det er så berikende at det er alle typer folk, og det gjør at du får litt byfølelse. Her er det ikke et sykehus eller et universitet som trekker folk som er her i tre år før de reiser videre. Folk flytter hit fordi de vil bosette seg her på lang sikt. Det gjør det unikt, mener han. Og så er det ikke til å komme bort fra at noen enkeltpersoner er særlig flinke til å arrangere og inkludere. Det hjelper godt å ha noen samlingspunkter.
– Tror du tilsiget av folk kommer til å fortsette?
– Så lenge det er boliger og arbeidsplasser å finne, tror jeg det kommer til å bli enda mer attraktivt. Selv om prisene stiger her også, er det fortsatt billigere å bo her enn i byene.
Torje er for øvrig også positivt overrasket over hvor mye og variert industri, og dermed spennende potensielle arbeidsplasser som faktisk finnes i en såpass liten kommune som Rauma. – Jeg har jobbet med noen bedrifter og sett at det absolutt finnes muligheter til å begynne å jobbe lokalt om jeg skulle ønske det. Behovet for kompetanse er til stede i mange bransjer. Jeg må ikke jobbe remote, men har valgt det som løsning. For at det skal fungere, må det ligge tillit til grunn begge veier. Det er også mange dager jeg ikke er på tur, når tidsfrister eller møter krever det, påpeker Torje.
Fordi det blir mye jobbing alene med elektronikk og datamaskiner, har han også et enkeltmannsforetak på si.
– Jeg synes det er gøy å jobbe med mennesker, så jeg guider og kurser folk for å videreformidle litt av kunnskapen min og gleden over fjellene, sier han. Også fotografering har han gjort litt business ut av de siste årene. – Det er mest fordi det er gøy – og for å finansiere hobbyen, da.
Noe tid brukes også på å lage og reparere ting. – Jeg er glad i å fikse og ordne. Jeg kan jo ikke bare holde på i fjellene, påpeker han.
Siden han ble boligeier, har det vært en del fiksing og ordning der også. En smarthusproduktutvikler må nesten ha produkter han har utviklet selv. Men å finne den boligen var ikke så lett. Etter å ha lagt inn bud på fire-fem boliger, ordnet det seg omsider. Det ble et hus i Isfjorden med utsikt til fjell på flere kanter. Med flere av sine nyeste turkamerater få steinkast unna. Og, ikke minst – gode muligheter for isklatring i lunsjen en helt vanlig novemberonsdag eller en etter jobb-tur på Hornaksla i sommerhalvåret.
Jeg endte fort på at det er her jeg vil være. Det var egentlig ikke så mye å tenke på, fastslår Torje, før han skifter om og pakker stegjern og isøkser med mer i bilen til nabo og turkamerat Asgeir som venter. En vegg av is i Vengedalen venter også.
– Du kan skrive at jeg kom på grunn av fjella, men blir på grunn av folka.