Det er noe med energien i Rauma
«Her hører jeg hjemme» – Ida Elisabeth Nilsen (30) flyttet tilbake til Rauma for å bli.
Tekst: Dette portrettintervjuet ble først publisert i Åndalsnes Avis 22. januar 2026, skrevet av journalist Cathrine Montero Moen. Teksten gjengis her i sin helhet, mens enkelte bilder er kuttet for for å tilpasse formatet.
Det lukter nymalt og leire i det lyse lokalet på Åndalsnes. Vinduene er tildekket, ikke for å stenge verden ute, men fordi noe nytt er i ferd med å bli til. Inne møter vi Ida Elisabeth Nilsen (30) med malerkost i hånda, balanserende på en trappestige. Akkurat her, midt i oppussingen av sitt eget verksted, er hun i sitt rette element.
Foto: Cathrine Montero Moen
– Jeg har egentlig bare holdt på med keramikk ordentlig i et par år. Før satt jeg på et lite gjesterom. Dette føles som å ta et ordentlig steg, smiler Ida.
Det nye verkstedet leier hun i Tiglkåk, et bygg som egentlig ligger ute for salg.
– Det er et sinnssykt fint lokale, og jeg er veldig glad for at de ville leie ut til meg.
Foto: Cathrine Montero Moen. Tiglkåk er ett av de eldste byggene som fortsatt står igjen i original form på Åndalsnes etter krigen. Etter et par år med kafédrift og utleie ble bygget lagt ut for salg i august 2025.
Ida Elisabeth Nilsen har bodd i Rauma tidligere. Før hun dro videre for å utforske andre steder i landet, jobbet hun her og ble kjent med både fjellene og folkene. Nå er hun tilbake – denne gangen for å bli.
– Hver gang jeg kommer hit, kjenner jeg bare at: Her hører jeg hjemme. Det er noe med energien i Rauma. Folk heier på hverandre, og det er så varmt, sier Ida.
Eventyrlysten
Ida er opprinnelig fra Trondheim, men flyttet tidlig ut. Som 19-åring dro hun nordover og bodde fem år i Narvik.
– Jeg har alltid vært glad i å utforske nye steder. Se litt mer, finne ut hva som finnes der ute.
Fjellene har vært en rød tråd hele veien. Det var også de som førte henne til Rauma første gang. Som 23-åring flyttet hun hit, jobbet på Hotell Aak og Sødahlhuset, og fikk raskt et nært forhold til både naturen og menneskene.
– Jeg stortrivdes, men jeg tror jeg var litt for ung til å bli. Jeg ville videre og oppleve mer.
Foto: Cathrine Montero Moen
Neste stopp ble Oslo. Midt under pandemien fikk hun jobb som byggingeniør, yrket hun er utdannet innenfor. Det var der livet tok en uventet vending.
– Jeg fikk en hjernerystelse som tok lang tid å komme seg etter.
Hun beskriver en tid der kroppen satte tydelige grenser.
– Det tar tid å komme seg tilbake fra noe sånt. Mye lengre tid enn jeg hadde trodd.
Da det kreative fikk plass
Perioden med ro og pause ble også et vendepunkt.
– Det var da jeg skjønte at jeg trenger å jobbe mer kreativt. Jeg begynte med keramikk mens jeg var syk, og kjente ganske fort at det var dette jeg ville holde på med.
Interessen hadde ligget der lenge. Som barn reiste hun mye til Frankrike med familien.
Der er det så mye håndverk – keramikk, glassblåsing.
– Jeg har alltid likt å lage ting med hendene. Jeg tror det frøet ble plantet tidlig.
Foto: Cathrine Montero Moen
Allerede som 20-åring hadde hun lagret et søk på Finn etter keramikkovn, uten helt å vite hva hun drev med. For to år siden kjøpte hun sin egen.
– Jeg er ganske selvlært, egentlig. Mye YouTube og prøving og feiling, samt at jeg har sett på andre keramikere jobbe. Jeg lærer mye av å se på andre.
Etter Oslo var hun et lite år i Lofoten, før hun senere bodde hun to år i Sogndal. Så begynte tankene om Rauma å bli vanskeligere å skyve unna.
– Jeg har gjort veldig mye de siste årene. Men jeg har alltid tenkt at hvis jeg skal slå meg til ro og kjøpe hus, så blir det her – på Åndalsnes eller i Isfjorden.
Nærheten til familien i Trondheim, fjellene og folkene spiller en sentral rolle for valget.
– Når jeg er i Rauma, føles det bare riktig. Jeg har bodd mange steder, men det er bare her jeg kjenner at jeg kan puste helt ut.
Foto: Kyrre Buxrud
Friluftslivet har alltid vært viktig for Ida. Store deler av livet hennes har bestått av frikjøring på ski, klatring i fjellene, og hun har alltid likt å løpe. Og fjellkulturen i Rauma? Den opplever hun som lite stressende.
– Det er like kult å gå en slak tur som en bratt. Det er veldig «you do you»-stemning her. Jeg liker det veldig godt.
Selv om hun bodde i Rauma relativt kort første gang, følte hun seg raskt hjemme.
– Kanskje her og Henningsvær er de plassene jeg har bodd kortest, men følt meg mest lokal.
Foto: Kyrre Buxrud
«Blå kaffekopp»
I dag jobber Ida som BPA, en jobb hun beskriver som både meningsfull og fleksibel.
– Det er første gangen jeg jobber i helse, og jeg liker det veldig godt. Turnus gjør det lettere å kombinere med keramikk og friluftsliv.
Resten av tiden går med til fjellene verkstedet og leira. Hun lager for det meste kaffekopper, V60 håndbryggere for kaffe og skåler.
– Jeg er veldig glad i kaffe, så jeg lager egentlig det jeg liker å bruke mest selv, ler hun.
Instagram-kontoen heter Blaa kaffekopp. Navnet spiller på både uttrykket og favorittfargen hennes – blått har fulgt henne i mange år, og hun samlet lenge på blå kaffekopper mens hun reiste rundt.
Foto: Cathrine Montero Moen
Allerede før verkstedet er ferdig, er etterspørselen større enn produksjonen.
– Akkurat nå føler jeg nesten at jeg ikke rekker å lage nok i forhold til det folk vil ha. Det er veldig artig.
Planen er å bygge seg et lite lager og etter hvert selge mer direkte fra verkstedet.
– Nå føles det som om ting faller på plass. Verkstedet, hverdagen og det å være her. Jeg føler at jeg har landet nå. Her hører jeg hjemme.
Det var fjellene som førte henne til Rauma første gang. Det er folkene som har fått henne til å komme tilbake.
– Jeg tror egentlig det bare er folka og naturen, smiler Ida.
Foto: Cathrine Montero Moen
Vil du skape ditt drømmeliv i Rauma du også?
Lag den fritida du ønsker, så kan vi hjelpe deg i gang med jobb. Det er mange ledige stillinger ute nå. Kanskje finner du din nye drømmejobb?
